Et svart bilde fem minutter før sending: Lines feilsøking

Utgangspunktet: en kirkesal og fire kilder

Line meldte seg på kurset fordi hun som frivillig skulle sette opp monitorering for streaming fra en menighetssal. Hun hadde fire kameraer, en bildemikser og en multiviewskjerm som en annen frivillig hadde koblet sammen året før. Oppsettet hadde fungert i øvelsen, men på søndagen kom det et svart felt i rute tre.

Hun tok kontakt med meg som instruktør i modulen om testing og feilsøking. Jeg ba henne ikke gjette. Vi skulle følge samme rekkefølge hver gang: først hva som skulle vises, så hva som faktisk kom ut, og deretter hvert ledd i mellom. Den rekkefølgen er hele poenget med modulen, og den virker like godt i en liten sal som i et stort kontrollrom.

Første trinn: finn ut hva som er svart og hva som er tomt

Mange sier svart bilde om flere forskjellige feil. Er ruten svart fordi det ikke kommer noe signal, eller fordi signalet kommer men kameraet viser en lukket linse? Vi startet med å se på kilden direkte, uten å gå via multiviewskjermen. Kameraets egen søker viste et fint bilde, så feilen lå lenger ned i kjeden.

Deretter koblet Line en testgenerator rett på inngangen til skjermen. Testbildet kom opp i ruten uten problemer. Dermed visste vi at skjermen og ruteinndelingen var i orden. Det som gjensto, var kabelen og leddet mellom kamera og omformer. Slik innsnevring sparer mye tid, fordi du slipper å bytte flere deler på én gang og aldri finne ut hva som var feil.

• Se først på kilden, så på mottakeren
• Bruk et testbilde for å utelukke skjermen
• Bytt bare én ting om gangen

Feil format fremfor feil kabel

Kabelen viste seg å være hel. Da sjekket vi bildefrekvens og oppløsning på tredje kamera. Det sto stilt inn på en annen bildefrekvens enn de tre andre, og omformeren i mellom klarte ikke å gjøre om signalet slik multiviewskjermen forventet. Resultatet var et felt som av og til blinket og ellers sto svart.

Line hadde lært i modul 3 å lage en tilkoblingsplan, men på dette punktet manglet planen en kolonne for innstilt bildefrekvens per kilde. Hun la den til. Det er en liten endring som gjør at neste person som kobler opp, ser forskjellen med én gang og slipper å lete i menyene på kameraet mens publikum venter i salen.

Forsinkelsen som ingen la merke til før den ble sagt høyt

Mens vi holdt på, nevnte Line at lydmannen syntes bildet i multiviewskjermen kom litt etter bildet i salen. Hun hadde ikke tenkt på det som en feil. Vi målte den ved å la en person klappe foran et kamera og telle bilder fra klappet til det syntes på skjermen. Forsinkelsen var større enn vi ønsket for en operatør som skal klippe på visuelle signaler.

Årsaken var at signalet gikk gjennom en omformer som la inn ekstra bufring. Vi byttet rekkefølgen i kjeden slik at preview tok en kortere vei, og målte på nytt. Forsinkelsen sank til noe operatøren kunne leve med. Poenget er at forsinkelse må måles, ikke bare oppleves, ellers blir den en vane man slutter å se.

• Mål forsinkelsen med et klapp foran kameraet
• Kort signalvei til preview gir bedre kontroll

Testrutinen Line skrev ned etterpå

Etter at alt fungerte, ba jeg Line skrive ned det hun faktisk hadde gjort, i den rekkefølgen hun gjorde det. Ikke som en lærebok, men som en liste en annen frivillig kunne følge en travel søndag. Hun fikk den ned på en side: sjekk strøm og kilde, sjekk format, sjekk kabel, sjekk omformer, mål forsinkelse, og noter alt som avviker fra planen.

Siden ble hengende ved teknikkbordet. Jeg synes det er den viktigste leveransen fra en slik gjennomgang. Oppsettet i seg selv kan endre seg om et halvt år når noen bytter utstyr, men en rutine som viser hvordan du tenker, kan brukes på nytt. Det er også slik overleveringen i siste modul bygger videre på testingen.

• Strøm og kilde først
• Format og bildefrekvens per kilde
• Kabel og omformer
• Mål forsinkelse og noter avvik

Hva jeg tar med meg fra denne saken

Saken til Line er ikke spesiell. De fleste feil i monitorering har enkle årsaker, men de skjuler seg fordi vi leter flere steder samtidig. Den som tar ett ledd av gangen og skriver ned funnene, kommer som regel frem på kortere tid enn den som skifter ut halve rigget.

Nå i høstmånedene starter mange frivillige og små produksjoner opp igjen etter sommeren. Da lønner det seg å kjøre testrutinen før første sending, ikke etter. Et testbilde, en måling og en side med notater tar en halv time og kan spare deg for et svart felt midt i sendingen.

Line kjører nå rutinen hver gang hun skal sende, og har lært en annen frivillig opp i den. Feilene er ikke borte, men de tar minutter i stedet for en hel formiddag. Det er det praktiske målet med modulen om testing og feilsøking: at du vet hvor du skal lete, og at andre kan følge sporet ditt etter deg.