Da Kristoffer flyttet skjermene og slapp å myse i tre timer

Utgangspunktet: en pult som så ryddig ut

Kristoffer er frivillig og kjører bildemiks for et lokalt arrangement i en kulturscene. Han tok kontakt etter at han hadde brukt flere kvelder på å lete etter feilen i oppsettet sitt. Utstyret fungerte, kildene var merket og tilkoblingene var i orden. Likevel var han utslitt etter hver forestilling, og han bytte feil kamera to ganger i løpet av en helg.

Da jeg kom for å se på rigget, så pulten faktisk ryddig ut. Fire skjermer sto på rekke langs bakkanten, like høye og like store. Det var det første jeg stoppet ved. Ryddig er ikke det samme som riktig, og i modul 4 handler det nettopp om å skille de to.

Det første blikket: avstand og høyde

Kristoffer satt omtrent femti centimeter fra skjermene, og toppen av dem lå godt over øyehøyde. Han løftet hakeparten litt opp hver gang han skulle lese en kildeetikett i øvre rad. Over tre timer blir det til nakkesmerter, og det gjør at man slutter å lese merkingen og begynner å gjette på bildene.

Vi målte opp fra stolen i stedet for fra skjermen. Anbefalingen i kurset er å regne ut fra skjermstørrelsen og la øyet ligge omtrent ved øvre tredjedel av hovedskjermen. For Kristoffer betydde det å senke hele raden og trekke den noen titalls centimeter bakover. Han protesterte først, siden han mente det ville bli vanskeligere å nå knappene, men pulten tålte omleggingen bedre enn han trodde.

• Mål avstanden fra øynene til skjermen, ikke fra pultkanten
• Hovedskjermen får øyet i øvre tredjedel
• Sjekk at du kan lese de minste etikettene uten å lene deg frem

Lyset fra sceneåpningen

Det som overrasket Kristoffer mest, var lyset. Pulten sto ved siden av en dør som av og til sto åpen mot foajeen, og en lampe i taket traff to av skjermene skrått fra siden. Mørke scener i kamerabildene ble nesten svarte, og han hadde skrudd opp lysstyrken for å kompensere, noe som fikk de lyse bildene til å blende.

Løsningen var uten stort utstyr. Vi vred skjermene noen grader, satte opp en enkel skjerm av svart stoff ved døren og byttet ut lampen med en som kunne dempes. Lysstyrken gikk ned til et nivå der både mørke og lyse scener var lesbare samtidig. Modulen kaller dette å sette arbeidslyset først, og så justere skjermene etter det, ikke omvendt.

Plassering etter hva operatøren faktisk trenger

Så kom spørsmålet som egentlig avgjorde saken: hvilke skjermer ser Kristoffer på hele tiden, og hvilke ser han på av og til? Programbildet og det neste kameraet var de to han brukte hele tiden, men de sto ytterst på hver sin side. Den viktigste informasjonen krevde altså mest hodebevegelse.

Vi byttet om. Program og preview havnet rett foran ham, mens flerbildevisningen med alle kilder gikk til en skjerm litt til siden, der et raskt blikk er nok. Han testet det med en gjennomkjøring av tre sanger, og rapporterte at han ikke lenger trengte å snu hodet for å vite hva som gikk ut. Det var den første kvelden på lenge uten feil kameravalg.

• Det som ses konstant, plasseres midt foran operatøren
• Det som ses av og til, kan ligge til siden
• Test med en ekte gjennomkjøring, ikke bare med teststilbilder

Det jeg tok med meg som instruktør

Jeg gikk hjem med en påminnelse om at brukere sjelden klager på ergonomien. Kristoffer så på tretthet og feilvalg som noe han måtte leve med, og lette etter årsaken i kabler og innstillinger. Det er et vanlig mønster hos frivillige og småskala produksjoner, der oppsettet vokser stykkevis og ingen tar et skritt tilbake.

Det er derfor modul 4 ligger etter planlegging av skjermoppsett og kildemerking i pensum. Når bildet og merkingen stemmer, er det fortsatt plasseringen i rommet som avgjør om operatøren klarer å bruke dem gjennom en hel kveld. Kristoffer sa til slutt at endringen tok under en time, og at han skulle ønske han hadde gjort den før sesongen startet.

Kristoffers pult hadde riktig utstyr og riktig merking, men feil avstand, feil høyde, feil lys og feil rekkefølge. Ingenting av det kostet noe å rette på, bare tid og vilje til å måle. Går du gjennom din egen arbeidsplass i høst, begynn med å sette deg i operatørstolen og spør hva du faktisk ser, og hva du må strekke deg etter.