Sjekkliste før du bestemmer skjermoppsett og kildemerking

Start med hvem som skal se på skjermen

Det første spørsmålet er ikke hvilken ruteinndeling som ser best ut, men hvem som sitter foran den. En bildemikser trenger andre ting enn en lydtekniker eller en produsent som bare skal følge med. Skriv ned rollen, hva personen skal avgjøre i løpet av en sending, og hvor lenge om gangen vedkommende ser på skjermen. Det avgjør hvilke kilder som må være store og hvilke som kan være små.

I kurset ber jeg deltakerne beskrive operatøren i to setninger før de tegner noe som helst. Det virker enkelt, men mange hopper over det og ender med et oppsett som er laget for teknikeren som bygde det, ikke for den som skal bruke det. Spør også om operatøren er vant til et bestemt oppsett fra før, for det er ofte lettere å bygge videre på noe kjent enn å bytte alt.

• Hvem ser på skjermen under sending?
• Hva skal vedkommende avgjøre ut fra bildet?
• Er det et kjent oppsett å bygge videre på?

Tell kildene og ranger dem etter viktighet

Lag en liste over alle kildene som skal inn: kameraer, grafikk, avspilling, innslag fra eksterne steder og eventuelt returbilder. Ranger dem deretter etter hvor ofte operatøren må ta stilling til dem. Programbildet og previewbildet skal alltid være størst og lettest å finne, mens kilder som sjelden brukes kan få mindre ruter eller ligge i en egen rad.

Et vanlig valg står mellom å vise alt like stort og å la noen ruter være klart større. Likt oppsett ser ryddig ut, men det gjør det vanskeligere å se hva som er i sending. Jeg anbefaler å la program og preview være tydelig dominerende, og la resten dele på resten av flaten. Telle kildene først hindrer at du kommer til slutt på tegningen og oppdager at det ikke er plass til den siste kameraet.

• Skriv ned alle kilder, også de som bare brukes av og til
• Gi program og preview størst plass
• Sett av en rute eller rad til reserve

Velg ruteinndeling som passer skjermen

Når kildene er rangert, velger du inndeling. Et oppsett med fire, ni eller seksten ruter er vanlig, men antallet bør følge av listen din, ikke av hva skjermen tilfeldigvis kan vise. Sjekk også hvor stor hver rute faktisk blir på den skjermen operatøren har, og om detaljer som tekst og ansiktsuttrykk fortsatt er lesbare fra sittestillingen.

Husk at en inndeling som fungerer på en stor skjerm ikke alltid fungerer på en liten. Tegn oppsettet i riktig forhold, helst på papir i skala, og hold det opp mot den reelle avstanden mellom øyne og skjerm. Hvis du må myse for å lese et kildenavn, er ruten for liten eller navnet for langt. Dette er billig å oppdage på papiret og dyrt å oppdage under en sending.

• Velg antall ruter ut fra kildelisten
• Tegn oppsettet i skala
• Test lesbarhet fra den faktiske sittestillingen

Gi hver kilde et entydig navn

Kildemerking er der mange oppsett svikter. Et navn som «Kam 2» sier lite hvis kameraet bytter plass, og to kilder med nesten likt navn skaper forvirring i sekunder der sekunder teller. Bruk korte navn som beskriver funksjon eller plassering, og bruk samme navn på skjermen, i tilkoblingsplanen og i operatørens notater.

Bestem også hvordan navnene skal skrives: store eller små bokstaver, og om du bruker nummer eller ord. Konsekvens er viktigere enn hvilket system du velger. Jeg ber ofte deltakerne lese opp navnene høyt, for det som er vanskelig å si er ofte vanskelig å skille fra hverandre. Til slutt sjekker du at ingen navn blir kuttet av ruten de ligger i.

• Samme navn overalt: skjerm, plan og notater
• Unngå navn som bare skiller seg på ett tegn
• Les navnene opp høyt som en enkel test

Sjekk farger, rammer og statusmerking

Farger og rammer kan hjelpe operatøren, men bare hvis de brukes sparsomt og med fast betydning. Rødt rundt program og grønt rundt preview er en etablert tradisjon i mange miljøer, men det viktigste er at betydningen er den samme hver gang og at den er forklart for alle som bruker oppsettet.

Vær også oppmerksom på at ikke alle ser farger likt. Støtt derfor fargen med noe annet, for eksempel en tekstmerking eller en tykkere ramme, slik at informasjonen ikke forsvinner for en operatør med nedsatt fargesyn. Ikke overlad skjermen med lydmålere, klokker og tellere hvis de ikke trengs. Hvert ekstra element tar plass fra bildene som er hele poenget.

• Gi hver farge én fast betydning
• Støtt farger med tekst eller ramme
• Ta bare med målere og klokker som faktisk brukes

Gå gjennom oppsettet med operatøren før du låser det

Siste punkt på listen er å vise tegningen til den som skal bruke den. Be operatøren peke på hvor vedkommende ville se etter hvert kamera, og legg merke til hvor det tar tid. Små justeringer på dette stadiet, som å bytte to ruter eller forkorte et navn, er enkle å gjøre og gjør stor forskjell i bruk.

Ta gjerne et bilde av den endelige tegningen og skriv dato og versjon på den, slik at alle jobber med samme utgave. Hvis flere endringer kommer til senere, er det lett å miste oversikten. Når operatøren sier at oppsettet føles naturlig, og du har krysset av for punktene over, er du klar til å gå videre til tilkobling og testing.

• La operatøren peke ut kildene på tegningen
• Noter hvor det tar tid å finne frem
• Merk tegningen med versjon

Et godt skjermoppsett er resultatet av få, tydelige valg tatt i riktig rekkefølge: hvem som ser, hvilke kilder som trengs, hvordan rutene fordeles og hva hver kilde heter. Gå gjennom listen før du bestemmer deg, og la operatøren bekrefte tegningen. Da bruker du tid på papiret i stedet for under sending, og oppsettet kan fungere uten at du står ved siden av.