Hva testing av monitoroppsett koster, og hva som styrer prisen

Tiden er den største kostnaden

Når deltakere spør hva testing av et monitoroppsett koster, er svaret nesten alltid tid. Utstyr kan lånes, kabler finnes i de fleste skap, men en grundig testrutine krever at noen faktisk går gjennom hver kilde, hver skjerm og hvert format i ro og mak. Et oppsett med fire kameraer og to previewskjermer tar kort tid. Et oppsett med tolv kilder, flere formater og en operatørplass som skal justeres tar en hel dag eller mer.

I modul 5 øver vi på å planlegge testtiden på forhånd. Du lærer å dele rutinen i trinn, slik at du vet hva som må sjekkes først og hva som kan vente. Det gjør det lettere å anslå timer ærlig overfor en oppdragsgiver, i stedet for å love en rask sjekk og bruke dobbelt så lenge.

Vår erfaring er at feilsøking som starter uten plan koster mer enn en planlagt test. Å lete etter et svart bilde uten å vite hvilken del av kjeden som allerede er bekreftet, gir mange runder med samme kabel.

• Antall kilder og skjermer styrer timene mest
• Planlagt rutine er billigere enn improvisert leting
• Anslå testtid per kilde, ikke per prosjekt

Antall kilder og formater

Hver ny kilde legger til en rekke kontroller: oppløsning, bildefrekvens, signaltype og hvordan kilden vises i flerbildeoppsettet. Blander du formater, vokser jobben raskere enn kildetallet tilsier, fordi hver kombinasjon kan gi sin egen feil. En kilde som sender et annet format enn skjermen forventer, kan gi svart bilde, forvrengt bilde eller et tydelig forsinket bilde.

Derfor anbefaler jeg å samle formatene i så få varianter som mulig før testingen begynner. Det er en beslutning som tas i planleggingen, ikke i testfasen, men den påvirker testkostnaden direkte. Færre varianter betyr færre kombinasjoner å bekrefte.

Kurset viser hvordan du lager en enkel oversikt over kilder og formater, og bruker den som sjekkliste under testen. Oversikten kan også sendes til oppdragsgiver som grunnlag for å forklare hvorfor en jobb tar den tiden den gjør.

Utstyr du trenger og utstyr du kan leie

En testrutine trenger ikke dyrt utstyr, men noen verktøy gjør jobben bedre. Et testbilde fra en generator eller fra en kilde du kontrollerer, en kabelsjekk og tilgang til nødvendige omformere dekker mye. Større produksjoner kan trenge måleutstyr for signal, og da lønner det seg ofte å leie for den aktuelle jobben i stedet for å kjøpe.

Det viktige er å skille mellom utstyr som er nødvendig for å finne feil, og utstyr som bare er hyggelig å ha. Mange deltakere bruker for mye på verktøy de sjelden trenger. I modul 5 går vi gjennom et minimumssett og hva som kan lånes eller leies for enkeltjobber.

Husk at utstyr du bruker i en test, også skal fungere ved overlevering. Å teste med en omformer som ikke følger med i anlegget gir et falskt bilde av hva operatøren faktisk får.

• Testbilde og kabelsjekk dekker mye
• Lei dyrt måleutstyr for enkeltjobber
• Test med det utstyret som blir værende

Feil som gjør jobben dyrere

Tre feil dukker opp igjen og igjen: svart bilde, forsinkelse og feil format. De er ikke dyre hver for seg, men de blir det når de oppdages sent. Et svart bilde under en prøve med publikum eller artister til stede koster mer enn det samme funnet to dager tidligere, rett og slett fordi flere venter.

Forsinkelse er den vanskeligste, for den kan være liten nok til å overses ved et raskt blikk, men stor nok til å forstyrre en operatør som skal reagere på det som skjer. Derfor måler vi og sammenligner i testen, i stedet for å stole på øyet.

Feil format oppstår ofte når en kilde endres i siste liten. En rutine som kjøres på nytt etter hver endring koster litt tid, men sparer mye ergrelse. Det er prisen på forsikringen, og den er lav.

Hvor du kan spare uten å kutte testen

Det finnes lovlige måter å holde kostnaden nede. Forbered en kildeliste før du møter opp, merk kabler på forhånd og avklar hvem som tar beslutninger når noe avviker. Da bruker du testtiden på testing, ikke på å lete etter informasjon eller vente på svar.

Gjenbruk også rutinen din. Når du har laget en sjekkliste som fungerer, kan den brukes på neste oppsett med små endringer. Det gjør hver ny jobb billigere, og kvaliteten blir jevnere. Mange deltakere sier at den første rutinen tar lengst tid å lage, og at det er verdt det.

Det du ikke bør spare på, er gjennomgangen med operatøren etterpå. En test uten at operatøren har sett resultatet er bare halvgjort, og feil som ikke oppdages nå, kommer tilbake som henvendelser senere.

• Forbered kildeliste og merk kabler på forhånd
• Gjenbruk sjekklisten på neste oppsett
• Ikke hopp over gjennomgang med operatøren

Slik regner du et anslag

Et brukbart anslag bygger på tre tall: antall kilder, antall ulike formater og antall skjermer som skal kontrolleres. Gi hver en grov tid, legg til en buffer for feilsøking, og del anslaget i to deler: planlagt test og reserve. Reserven bør stå synlig, slik at oppdragsgiver ser at den ikke er en skjult margin.

Vær ærlig om hva anslaget ikke dekker. Hvis en kilde ikke er tilgjengelig før samme dag, eller hvis utstyr mangler, påvirker det tiden og bør sies tidlig. Det er bedre å si fra enn å bruke mer tid enn avtalt.

I kurset øver du på å sette opp slike anslag med eksempler fra ulike oppsett, og du får tilbakemelding fra instruktørene på hvor realistisk anslaget er.

Prisen på testing og feilsøking avgjøres mest av tid, antall kilder og hvor mange formater som skal samsvare. Planlegging, forberedte lister og en rutine du kan gjenbruke holder kostnaden nede uten at kvaliteten faller. Det du ikke bør kutte, er selve testen og gjennomgangen med operatøren, for det er der dyre feil oppdages billig.