Sjekkliste før du bestemmer hva previewmonitoren skal vise

Hvem skal se på monitoren?

Det første spørsmålet er ikke hvilken skjerm du skal bruke, men hvem som sitter foran den. En bildemikser trenger å se hvilke kilder som er tilgjengelige og hva som står klart. En lydtekniker trenger kanskje bare programbildet for å følge handlingen. En produsent vil ha oversikt uten å gripe inn.

Skriv ned hver rolle i produksjonen og hva personen faktisk gjør med bildet. Ofte viser det seg at to personer deler én skjerm, men har helt ulike behov. Da er det bedre å gi hver sin visning enn å lage et kompromiss som passer ingen.

Ta gjerne en kort prat med dem som skal bruke oppsettet før du tegner noe. Frivillige og vanlige operatører har ofte klare meninger om hva som mangler i dagens løsning, og de svarene sparer deg for omarbeid senere.

• Hvilke roller ser på bildet?
• Hva skal hver rolle avgjøre ut fra det den ser?
• Sitter noen langt unna og trenger egen skjerm?

Hva er forskjellen på program og preview?

Programbildet er det som faktisk sendes ut eller vises for publikum. Previewbildet er det som er klargjort, men ikke sluppet ut ennå. Forveksler operatøren de to, kan feil kamera havne på lufta, og det er den vanligste og mest synlige feilen i en produksjon.

Sjekk at oppsettet gjør forskjellen umiddelbart tydelig. Mange bruker en rød ramme for program og en grønn for preview, men poenget er at fargene er konsekvente og at de samme fargene brukes på alle skjermer i rommet.

Spør deg selv om en ny operatør forstår skillet uten forklaring. Hvis svaret er nei, må merkingen gjøres tydeligere før du går videre med resten av planleggingen.

• Er program og preview markert med ulike, faste farger?
• Står merkingen på samme sted på alle skjermer?

Hva må være synlig, og hva kan utelates?

Det er fristende å vise alt: alle kameraer, grafikk, avspilling og meldinger. Men jo flere bilder som konkurrerer om oppmerksomheten, desto saktere oppdager operatøren det som er viktig. Bestem hva som må ses hele tiden og hva som kan hentes frem ved behov.

Gå gjennom kildene én og én og avgjør om de trenger eget felt. Et reservekamera som sjelden brukes, kan få et lite felt, mens hovedkameraene får størst plass. Denne prioriteringen gjør du før du velger ruteinndeling, ikke etterpå.

Husk også tilleggsinformasjon som tidskode eller lydnivå. Slike elementer er nyttige, men bare hvis de ikke tar plassen fra selve bildet.

• Hvilke kilder brukes hele tiden?
• Hvilke kan få et mindre felt?
• Trengs tidskode eller lydnivå på skjermen?

Hvor stor skjerm og hvilken avstand?

Størrelsen avgjør hva operatøren kan lese av. Et lite felt i et flerbildeoppsett på en stor skjerm kan fortsatt være brukbart, mens det samme feltet på en liten skjerm blir et frimerke. Regn ut hvor stort hvert bilde blir i praksis, ikke bare hvor stor skjermen er totalt.

Sitteavstanden spiller inn like mye. Operatøren skal kunne se detaljer, for eksempel om et bilde er i fokus, uten å lene seg frem. Mål avstanden i rommet der oppsettet skal stå, og ta hensyn til hvor mange som deler visningen.

Detaljer om plassering av skjermene i forhold til øyehøyde hører til modulen om operatørens arbeidsplass. Her holder det å sjekke at størrelsen gir mening for rollen.

• Hvor stort blir det minste bildefeltet?
• Kan operatøren vurdere fokus fra stolen?

Spørsmål å stille om rommet og utstyret

Se på hva du allerede har. Eksisterende skjermer kan ofte brukes hvis de viser riktig format og er jevne nok i bildekvalitet. Skjermer som står side om side bør ha lignende lysstyrke og farge, ellers ser samme kilde ulik ut fra felt til felt.

Vurder også hvor ofte oppsettet skal endres. En fast installasjon kan optimaliseres hardere enn en løsning som rigges opp på nytt for hvert arrangement. Det påvirker hvor mye tid du bør bruke på merking og tilkobling.

Til slutt: hvem skal ta over når du er borte? Hvis svaret er en frivillig uten teknisk bakgrunn, må oppsettet være enklere enn du først hadde tenkt.

• Hvilke skjermer finnes fra før?
• Er oppsettet fast eller midlertidig?
• Hvem drifter det når du ikke er der?

Slik bruker du listen i praksis

Gå gjennom punktene i rekkefølge og skriv ett kort svar på hvert. Det tar sjelden mer enn en halv time, og resultatet er et grunnlag du kan vise til andre i produksjonen. Uenighet er bedre å oppdage nå enn midt i en prøve.

Når svarene er på plass, har du et klart bilde av hva monitoren skal gjøre. Først da er det vits i å tegne oppsett og velge utstyr. Den som starter med skjermene i stedet for behovene, ender ofte med å kjøpe om.

Ta vare på notatene. De blir utgangspunktet når du senere lager kildenavn, tilkoblingsplan og veiledning til operatøren.

En previewmonitor er bare nyttig hvis den viser det riktige til den riktige personen. Ved å avklare roller, skille program fra preview, prioritere kilder og vurdere størrelse og avstand før du velger utstyr, unngår du de fleste feilene som dukker opp først under prøven. Bruk sjekklisten som et arbeidsdokument, og la svarene styre resten av planleggingen i stedet for omvendt.